Et selvskrevent alternativ er selvfølgelig å kontakte den bankforbindelsen man bruker til daglig og hører med dem hvilke lånemuligheter man kan få der. Normalt er dette et naturlig valg dersom lånesummen er av større art, men selv et banklån kan være både dyrere og ha ugunstigere betingelser enn andre lån, så det anbefales å sjekke nøye hvilke andre tilbud som til enhver tid befinner seg i markedet.

Er man i en slik situasjon at man ikke er kredittverdig, og følgelig ikke kan få hverken forbrukslån eller kredittkort, finnes det heldigvis også muligheter for disse. Da kan man enten låne privat eller i det grå markedet, men begge disse alternativene er som regel betraktelig mindre å foretrekke enn de mer offisielle kanalene. Ikke bare opereres det med svært strenge vilkår og betingelser, løpetidene er som regel svært korte og rentene tilsvarende høye. Dessuten finnes det aktører i dette markedet som kanskje heller ikke er like nøye med regelverket rundt en eventuell inkasso i ettertid og bruker "alternative" metoder for å inndrive utestående beløp.
Noe mer ukjent er alternativet med pantelåneren, men faktisk finnes slike fortsatt, og kan være en grei måte å skaffe kontanter hurtig på uten å risikere å sette andre i problemer. Den største ulempen med en pantelåner er selvfølgelig som anvnet tilsier, at for å få låne penger må man stille noe i sikkerhet, såkalt pant. Og overholder man ikke betingelsene i avtalen man er blitt enige om, så selges den eller de gjenstandene man har satt i pant. Rådet er derfor at velger man å ty til pantelåneren for å finansiere noe, må man også være forberedt på å miste det man pantsetter. Pantsett derfor aldri noe med stor affeksjonverdi, eller noe man kan ta seg råd til å miste.